Hva kan du bidra med?

Det går mot jul. Jeg kjenner det anstrengte forholdet jeg har til denne “fantastiske” tiden krype seg oppover ryggen min nok en gang. Alt jeg må ta stilling til som jeg egentlig bare vil dekke over, eller skjule så enkelt som å lukke øynene.

Det fine glansbildet vi alle skal fremstå som i 10 dager. Alle skal være glade og fornøyde og ikke minst takknemlige. Og akkurat dette er det ingenting galt med. Det er bare hele den settingen som for meg blir så falsk. Og 80% har null forhold til grunnen til at vi feirer jul i det hele tatt.

Jeg blir så frustrert og bevisst på hvordan denne “julestriden” fungerer. Alt handler om salg og penger. Jeg har ikke lyst til å kjøpe julegaver en gang, bruke endeløse timer og penger på å kjøpe noe som man egentlig ikke ha bruk for, nei takk!
Så ekstremt materialistiske vi er. Og jeg er intet unntak, og det hater jeg. Men jeg prøver mitt beste for å bli mer bevisst. Tenk hvor mye vi kunne ha bidratt til å hjelpe de som har ingenting i stedet.

Tenk på det… Om vi kunne ha dedikert julen til de som virkelig har behov for disse pengene vi bruker på gaver. For jeg vil ikke ha mer Nivea Bodylotion eller lipgloss eller sokker. Jeg vil at folk skal slippe å sulte og at hjemløse skal få et tak over hodet.

Hvorfor ønsker vi å være så blinde? Hvorfor vil vi heller gå på kino og se en feelgood film i stedet for en dokumentar som setter fokus på virkelige problemer? Hva kan DU bidra med? Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye makt hver enkelt person sitter på i dette samfunnet. Vi har muligheten til å påvirke, til å gjøre en forskjell.

Problemet er bare at vi må starte en plass.

Og jeg verdsetter alle verdiene julen står for, så lenge de brukes slik de var ment som.
Vis omsorg, nestekjærlighet, samhold og glede. Og åpne øynene dine!

– Maja

 

Sett det før?

Den ustoppelige lysten etter å tvitre fanger mange. Men hva oppnår du med å ukontrollert dele alskens innfall gjennom en hel dag? For det første må du være veldig morsom og flink til å formulere deg om det skal slå an, noe som er høyst usannsynlig for oss “vanlige” tvitrere. For det andre er det begrenset hvor mye “bullshit” følgerne dine orker å lese før de avfølger deg.

Så kanskje tenk deg om en ekstra gang før du gjør slik som denne karen:

Tiden som aldri strekker til

Sannelig er fredagen her igjen! Fredagen som jeg vil ta imot med åpne armer og gi min kjærlighet til. Enda en helg er rundt hjørnet, og en ny uke kommer uten at jeg egentlig er forberedt på det. Hvor blir tiden av?

Jeg tenker på boka jeg skulle ha lest. Gulvene som skulle vært støvsugd. Strømmen som skulle vært lest av. Klærne som skulle vært vasket.
Er det virkelig det jeg skal bruke helgen min til? Nei, det vil jeg faktisk ikke!

Så hvordan får man tid til alt egentlig? Det er litt som å prøve å sjonglere med 5 baller, umulig! Jeg får til tre, og velger da de tre som har finest farge. Slik er det i hverdagen også, man prioriterer, og man skulle tro man prioriterte det som var viktigst, men for meg går det inntil et visst punkt. Har jeg vært ute av leiligheten en hel dag med en full timeplan er ikke støvsugeren det første som blir dratt frem.

Jeg har nå vokst på meg noe jeg liker å kalle for sofaskrekk. Setter jeg meg ned, så kommer jeg meg ikke opp, da blir jeg sittende/liggende helt til jeg finner det nødvendig å gå i dvale frem til alarmen ringer inn en ny dag. Og når vi er inne på sofaskrekk så føler jeg det er nødvendig å nevne dørstokkmila. Den dørstokkmila, den er lang, uovervinnelig. Den stoltheten som blusser opp når jeg klarer å komme meg på Sats til fordel for en TV-serie jeg ser i reprise på TVNorge for hundrede gang, den er fin den.

Så det er en angsfylt glede som fyller meg nå som jeg går inn i en ny helg, vil alt bli gjort? Og om ikke, er det vel ikke noe farligere enn det var forrige helg.. Hehe..
Utsette, utsette, utsette…

God helg godt folk!

 

Når ondskapen får et ansikt – ansvar i sosiale medier

I går kom dagen vi hadde fryktet skulle melde sin ankomst. Dagen da det siste håpet om at Sigrid Giskegjerde Schjetne fortsatt var i live ble slukket. Saken som har beveget hele Norge. Nabojenta som aldri kom hjem..

Linn Stalsberg tweetet i dag: “Sigridsaken berører. Hennes skjebne er noe vi damer lever i frykt for fra vi er småjenter, den slemme mannen. En del av det å være hunkjønn.” 

Cecilie Staude skrev på facebooksiden til Ele 3707 Sosiale Medier på BI i dag: Etter at det i går ble kjent at politiet har siktet to menn i Sigrid-saken, er samtaler om de involverte i gang i sosial medier. Det vi leser bør minne oss på det felles ansvaret jeg mener vi alle har for å bidra til skape gode kulturer i et medielandskap uten nedskrevne regler for hvordan vi skal oppføre oss.

Det er et utrolig viktig poeng hun har her. Hvordan kan vi bidra til å ta ansvar i de sosiale mediene?

Det er enda ingen dømte i saken her, kun siktede, og som politiet sier; det er fortsatt tidlig i etterforskningen. Vi bør ha i bakhodet at det sitter noen i bakgrunnen av disse siktede. Familie, venner, kanskje kjærester, og barn. Vanlig folkeskikk gjelder også på sosiale medier! Vi hadde vel tenkt oss om to ganger før vi hadde oppsøkt disse mennene og sagt disse forferdelige uttalelsene til dem? Forhåpentligvis.

Det handler om å bry seg. Slike saker som denne drar hele samfunnet inn og rører oss helt inn i hjerterota. Man gråter sammen, man føler et sinne bygge seg opp, vi bærer sorgen sammen. Og da er det veldig lett å skrive akkurat det man tenker på, uten å se et større bilde. Vi må være her for hverandre, alle sammen, og da også de berørte som står i skyggen av de siktede.

Det viktigste i denne saken er at den skyldige blir funnet og dømt, og samtidig som jeg håper den/de skyldige er de som nå er siktet i saken prøver jeg å stå for at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Og jeg stoler 100% på at politiet gjør jobben sin og alt de kan for å løse denne saken.

Til slutt vil jeg sende mine varmeste tanker til familien og alle de pårørende etter Sigrid Giskegjerde Schjetne.

 

Sett deg et mål!

Om dere har lest min første post på denne bloggen så fikk dere kanskje med dere at jeg tar et kurs i sosiale medier på BI denne høsten. Kan virkelig ikke få skrytt nok av det kurset! Virkelig en god investering om man jobber innenfor mediebransjen eller interesserer seg for markedsføring og So Me. Jeg får stadig slike “aha” opplevelser, og må nesten spørre meg selv hvorfor jeg ikke har tenkt det samme selv. Så jeg tenkte at jeg skulle dele litt med dere på denne bloggen om hva vi lærer, kanskje du får noe nytte av det!

Så, hvordan skal man lykkes på sosiale medier? Noen bedrifter velger å ta helt avstand fra hele sirkuset av plattformer, andre kaller det en tidstyv som stjeler fokuset til de ansatte, mens de fleste ønsker å lykkes i sosiale medier uten å egentlig få det helt til.

Det er ingen tvil om at de som sier nei til å være på SoMe taper utrolig mye på det. De tviholder på sine gamle nettsider og bleknede brosjyrer i stedet for å se mulighetene i en mer åpen og inviterende kundekontakt gjennom for eksempel en facebook-side eller twitter-konto.

Sitter man i arbeidstiden og klikker seg i gjennom feriealbumet til kompisen eller retweeter noen vitser av KongenDin, i stedet for å gjøre ferdig kalkylene som skulle ha vært levert i går er det helt klart at man kan kalle sosiale medier en tidstyv. Det handler bare om når og hvordan man bruker de ulike plattformene.

Grunnen til at mange ikke lykkes i de sosiale mediene er først og fremst fordi de mangler en plan og at det ikke er ressurser som kan drive de ulike plattformene. De fleste bedriftene tenker “vi burde hatt en facebook-side”, så lager de en, and that’s it. Det er utrolig viktig det er å forankre bruken av sosiale medier i bedrifter. Hva er det man ønsker med denne facebook-siden? Er det for å være lettere tilgjengelig for kunder? Er det for å selge flere produkter? Et annet viktig spørsmål man MÅ stille; Hvem er målgruppen? Det med å definere målgruppe er veldig vesentlig. Man kan for det første ikke treffe alle med alt, og ønsker du å øke salget på gebiss bør man kanskje ta en revurdering på hvor viktig det er å være på Internett!

Jeg kan ikke få sagt det nok hvor viktig det er å ha en plan. Og den planen må være laget FØR man etablerer seg på de ulike plattformene. Det er tid- og ressurskrevende å drifte en facebook-side om man skal generere treff og skape interaksjon. DnB har en egen avdeling som kun jobber med sosiale medier. Kundene forventer å få svar på spørsmål og henvendelser, og det i løpet av kort tid. Det er veldig mye man må tenke igjennom før man kaster seg ukritisk ut i verdensveven.

Forkjærlighet for Helvetica

Jeg liker å kalle meg selv nerd en gang i blant. Jeg er sikkert en av mange som har en forkjærlighet for fonter. Jeg elsker å gå i gatene eller sitte på bussen samtidig som jeg studerer skilt, logoer, plakater og ja, design generelt. Når man først er kommet til det stadiet blir man veldig oppmerksom på alt man ser av slike ting i løpet av en dag. Ting som man vanligvis småløper forbi for å rekke trikken, eller at man ikke tenker over det lenger fordi man er så vant til å se det, på TV, reklamer, i butikker, osv.

Men en ting er sikkert. Vi lever i en verden styrt av spesielt én font, Helvetica. Har du ikke hørt om den før? Da skal jeg love deg at du har sett den, sikkert uten å tenke noe videre over det.

Helvetica er en av de mest populære og kjente skriftsnittene vi har. Den ble designet av Max Miedinger og Eduard Hoffmann i 1957. Det tok ikke lang tid før den erobret verden og den er blitt så populær at det er blitt laget en egen dokumentarfilm om fenomenet, også kalt Helvetica. Den norske designeren Lars Müeller har også skrevet en bok om fonten, der han kaller Helvetica for “byens parfyme”.

Her kan du se traileren på dokumentaren “Helvetica”:

Det er mange grunner til at Helvetica kan bli klassifisert som populær, den er enkel, men den klarer fortsatt å ha en skjønnhet og får utformingen til å se bra ut, og den blir jo aldri gammel, etter 51 år er det fortsatt like elsket.

Her er noen eksempler på selskaper som bruker Helvetica i sin logo:

Grafiske designere og andre som er i designbransjen forstår viktigheten og kraften av god typografi. Skriften som er valgt for en logo eller annen markedsføring kan utgjøre eller ødelegge hele designet. Selvfølgelig er det tusenvis av fonter å velge mellom, så det er viktig å bestemme hvilken personlighet eller mening du ønsker å formidle til publikum som du bestemmer på bakgrunn av utseendet og følelsen til ditt design.

Og hvis alt annet mislykkes, og verdenen av fonter virker for overveldende, er Helvetica alltid et godt valg! Den er tidløs, ren og perfekt for mange typer bruksområder på grunn av sine ulike former og stiler. Du ville bli overrasket over hvor ofte denne skrifttypen dukker opp i ditt daglige liv – fra selskaper du støtter, skilting rundt byen, – Helvetica er over alt rundt deg.

 

Blogg og sånt

Så her sitter jeg igjen. Macen varmer i fanget. Burde hatt en sånn fin, billig ting fra Ikea som skal beskytte meg mot stråling og det som verre er. Når jeg tenker meg om så har jeg en slik også, den står vel bortgjemt slik at det er enkelt for meg å overse den. Får ta den flittig i bruk igjen nå som jeg merker at den tar over hele dette blogginnlegget, så vi slipper å snakke om det mer.

Hvor var jeg? Jo, varm mac, raske fingre over tastaturet, og klokka passerer elleve på en mandagskveld. Mandager er fine, eller hva? Ny uke, ny start, blanke ark. Og ikke minst ny blogg. Jeg slettet den forrige for en stund tilbake, da jeg innså at jeg virkelig ikke hadde noen mål eller mening med den. En lapskaus av bilder, oppskrifter, tanker, outfits og det som verre er. Men nå sitter jeg her igjen. Kjenner engasjementet tok overhånd. Regner med det er noe som skjer med de fleste som begynner å studere sosiale medier. Det er nemlig det jeg har gjort.

Jeg jobber til daglig som mediegrafiker i Snöball film, vi produserer undervisningsfilm og informasjonsfilm. I høst tok jeg en avgjørelse som jeg virkelig ikke har angret på. I tillegg til alt det andre som fyller hverdagen ønsket jeg å få påfyll, og å lære mer om sosiale medier, og der slo BI til og tilbød et kurs i nettopp dette. Jeg hev meg på, og er allerede etter to forelesninger super gira, rett og slett!

Så på denne bloggen kommer jeg til å dele mest av det jeg lærer, og etter hvert tanker og tips jeg tror andre også kan ha nytte av. Jeg kommer absolutt til å være mer kritisk til hva jeg legger ut enn hva jeg var før. Her finner du ikke oppskrift på hjemmelaget tomatsuppe.

Kjenner øynene helst vil være igjen nå, så må vel respektere deres ønske og slukke lyset.
Så kanskje vi snakkes?

Maja