Rastløshetens tid

18 mnd er gjennomsnittsalderen for norske barn å begynne med Internett. 

Sosiale medier er et av de største voksende fenomenene i mellommenneskelig kommunikasjon. Samfunnet er stadig i påvirkning fra ulike kanaler som fylles av informasjon fra alle som føler de har noe de skulle ha sagt. Bordet er snudd, folket sitter med makten i mye større grad enn tidligere. Nettverkene utvikles jevnlig og nye løsninger og tjenester skapes og etableres for hver dag som går.

Sosiale medier er menneskers virtuelle liv, styrt gjennom tastetrykk fra datamaskinen. Det enkelte individ definerer sin egen rolle og sitt eget engasjement.

delTA-konferansen 2013 var temaet: Ungt engasjement, hvordan bevare engasjement i rastløshetens tid?

Vi er mer tilgjengelig enn noensinne, men kanskje vanskeligere å nå enn noensinne.
Vi står stille i rasende fart, hvem husker sist de kjente på følelsen av kjedsomhet?

Alt som kan digitaliseres, digitaliseres, alt som er digitalt, blir mobilt.
Og vi stiller ett krav: Det skal gå raskt! 

Det er som Heidi Klum sier på Project Runway: One day you’re in, the next you’re out.

Nokia sov i timen i to uker, så tok Apple og Samsung over markedet. Vi forventer at de som utvikler teknologi alltid ligger et steg foran.

I rastløshetens tid tjener vi i bredden, men taper i dybden, hevder Thomas Hyllan Eriksen. Det at vi får mer informasjon gjør oss ikke nødvendigvis mer informert. Tidsbesparende teknologi gir oss dårligere tid.

“Rosablogger” Sophie Elise lever et digitalt liv og har fobi for papir, “Når jeg tar i et papir får jeg frysninger og har bare lyst til og gråte – det er så utrolig grusomt!”

En manglende tålmodighet, og en forventning om at hovedpoenget alltid skal være klinkende klart. Det er en konstant fragmentert informasjonsinnhenting. Gjør Google oss dummere? Vi forventer at løsningen på alle utfordringer er ett trykk unna!

Man sjekker Facebook samtidig som man pusser tennene, sender en tweet mens man sitter på do; Alle tomrom fylles ved hjelp av konstant tilgjengelig teknologi.

Det å være kreativ krever tomrom og kjedsomhet.

I en verdensomspennende undersøkelse om sosiale medievaner som det anerkjente analyseselskapet Comscore offentliggjorde i oktober i 2011 fremgår det at 88,9% av alle nordmenn med internettilgang bruker sosiale medier.

norge

3,2 milliarder “likes” og kommentarer hver eneste dag på Facebook.
Privatsfæren er i ferd med å forsvinne.

 

Så spørsmålet er, hvor går veien videre… ?

 

 

Plussgrader

Tirsdag.

Ute er gatene fulle av slaps.
Jeg har vintersko, så jeg blir ikke våt på beina.

Uka er så vidt i gang.
Det evige kretsløpet.
Rutiner.

Musikk på øret.
Fingre som går over tastaturet som om
de aldri har holdt i en penn.
Jobb.

Uro og ro om hverandre.
I sjelen.
Drømmer og virkelighet.
Finner ikke grensa.

Bare tirsdag.

Heldigvis.
Heldigvis er det plussgrader.

 

Stop shop 2013

Jeg har holdt meg i 18 dager.

Høsten 2012 bestemte jeg meg for at 2013 skulle være et shoppingfritt år. Jeg er så innstilt på dette at det faktisk ikke er noen sak, det går kjempefint!

Vi lever i et ekstremt materialistisk samfunn som har alt for mye fokus på hva du har og hvor mye det koster. Og DET har jeg fått nok av.

I tillegg er vel det faktum at jeg ikke vet hvor mange par sko, jakker eller vesker jeg har lenger enda en grunn til å rett og slett slutte å lengte etter den kortvarige lykken shopping gir meg.

Jeg blir rett og slett flau når jeg tenker på hvor mye penger jeg har brukt på unødvendige, overfladiske ting. Før sa jeg at en jente aldri kunne få nok par sko, men jeg tror faktisk at jeg er godt innenfor grensa som kalles nok, det var jeg nok for noen år siden. (vi snakker sånn … 60/70 par kanskje…)

Så nå skal jeg få ny kjærlighet til de tingene jeg allerede har, lete gjennom svartsekker og esker med gamle klær og sko, og gi bort det jeg ikke vil ha til veldedighet. I høst kontaktet jeg flere asylmottak for å høre om de tok i mot klær og sko.. INGEN svarte… Det syns jeg er for dårlig!! Men jeg skal fortsette å prøve.

Kanskje du som leser også skal prøve å kutte ned litt på forbruket?
Kanskje du har noen fine jakker liggende i boden, eller et par sko som det er lenge siden du har brukt? Jeg tenker til og med at det kan være lurt å gjemme unna litt klær for så å ta de frem igjen etter noen måneder, det gir litt den samme effekten som shopping! 🙂

 

– Maja

 

 

 

I går sa du i morgen

Klokken er 02.07 når jeg begynner å skrive.
Kalenderen viser 31. desember, og vi er så vidt inne i årets siste dag.

Hvordan oppsummerer man et år?

Skal man kun fokusere på det positive for å gå inn i 2013 med god samvittighet, eller skal man ta med seg all bagasjen og velge å ta i bruk alt man har opplevd for å lære av hvert et tap og hver en seier?

Sannheten er at vi alle har våre kamper, men samtidig er det kampene som får oss til å se at vi har noe å leve for.

Hva oppnår du ved å gli gjennom livet uten motstand?
Hva oppnår du ved å få alt du vil uten å måtte jobbe for det?

Noen ganger ser man tilbake på vanskelige hendelser, kamper.
Tøft som det var da man sto midt i stormen er sannheten slik at man ikke hadde vært den man er i dag uten disse kampene.

Samtidig vil vi alltid være sjalu på de som får alt de peker på.
For de som aldri opplever å miste noen de er glad i.
På de som kun feller gledestårer.

Slik er vi bare.

Vi har alle noe å lære av hverandre.

2012 var året jeg gikk ut av et langt forhold.
2012 var året jeg mistet bestefaren min.
2012 var året pappa fikk kreft.

2012 var et brutalt år.

Men 2012 har lært meg livets viktigste lekse.
Ikke vent!

Ikke vent til i morgen med å fortelle noen at du er glad i de.
Ikke vent til i morgen med å jakte på drømmene dine.
Ikke vent til i morgen med å tilgi.

 

I går sa du i morgen.

 

 

Hva kan du bidra med?

Det går mot jul. Jeg kjenner det anstrengte forholdet jeg har til denne “fantastiske” tiden krype seg oppover ryggen min nok en gang. Alt jeg må ta stilling til som jeg egentlig bare vil dekke over, eller skjule så enkelt som å lukke øynene.

Det fine glansbildet vi alle skal fremstå som i 10 dager. Alle skal være glade og fornøyde og ikke minst takknemlige. Og akkurat dette er det ingenting galt med. Det er bare hele den settingen som for meg blir så falsk. Og 80% har null forhold til grunnen til at vi feirer jul i det hele tatt.

Jeg blir så frustrert og bevisst på hvordan denne “julestriden” fungerer. Alt handler om salg og penger. Jeg har ikke lyst til å kjøpe julegaver en gang, bruke endeløse timer og penger på å kjøpe noe som man egentlig ikke ha bruk for, nei takk!
Så ekstremt materialistiske vi er. Og jeg er intet unntak, og det hater jeg. Men jeg prøver mitt beste for å bli mer bevisst. Tenk hvor mye vi kunne ha bidratt til å hjelpe de som har ingenting i stedet.

Tenk på det… Om vi kunne ha dedikert julen til de som virkelig har behov for disse pengene vi bruker på gaver. For jeg vil ikke ha mer Nivea Bodylotion eller lipgloss eller sokker. Jeg vil at folk skal slippe å sulte og at hjemløse skal få et tak over hodet.

Hvorfor ønsker vi å være så blinde? Hvorfor vil vi heller gå på kino og se en feelgood film i stedet for en dokumentar som setter fokus på virkelige problemer? Hva kan DU bidra med? Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye makt hver enkelt person sitter på i dette samfunnet. Vi har muligheten til å påvirke, til å gjøre en forskjell.

Problemet er bare at vi må starte en plass.

Og jeg verdsetter alle verdiene julen står for, så lenge de brukes slik de var ment som.
Vis omsorg, nestekjærlighet, samhold og glede. Og åpne øynene dine!

– Maja