I går sa du i morgen

Klokken er 02.07 når jeg begynner å skrive.
Kalenderen viser 31. desember, og vi er så vidt inne i årets siste dag.

Hvordan oppsummerer man et år?

Skal man kun fokusere på det positive for å gå inn i 2013 med god samvittighet, eller skal man ta med seg all bagasjen og velge å ta i bruk alt man har opplevd for å lære av hvert et tap og hver en seier?

Sannheten er at vi alle har våre kamper, men samtidig er det kampene som får oss til å se at vi har noe å leve for.

Hva oppnår du ved å gli gjennom livet uten motstand?
Hva oppnår du ved å få alt du vil uten å måtte jobbe for det?

Noen ganger ser man tilbake på vanskelige hendelser, kamper.
Tøft som det var da man sto midt i stormen er sannheten slik at man ikke hadde vært den man er i dag uten disse kampene.

Samtidig vil vi alltid være sjalu på de som får alt de peker på.
For de som aldri opplever å miste noen de er glad i.
På de som kun feller gledestårer.

Slik er vi bare.

Vi har alle noe å lære av hverandre.

2012 var året jeg gikk ut av et langt forhold.
2012 var året jeg mistet bestefaren min.
2012 var året pappa fikk kreft.

2012 var et brutalt år.

Men 2012 har lært meg livets viktigste lekse.
Ikke vent!

Ikke vent til i morgen med å fortelle noen at du er glad i de.
Ikke vent til i morgen med å jakte på drømmene dine.
Ikke vent til i morgen med å tilgi.

 

I går sa du i morgen.