Sett det før?

Den ustoppelige lysten etter å tvitre fanger mange. Men hva oppnår du med å ukontrollert dele alskens innfall gjennom en hel dag? For det første må du være veldig morsom og flink til å formulere deg om det skal slå an, noe som er høyst usannsynlig for oss “vanlige” tvitrere. For det andre er det begrenset hvor mye “bullshit” følgerne dine orker å lese før de avfølger deg.

Så kanskje tenk deg om en ekstra gang før du gjør slik som denne karen:

Tiden som aldri strekker til

Sannelig er fredagen her igjen! Fredagen som jeg vil ta imot med åpne armer og gi min kjærlighet til. Enda en helg er rundt hjørnet, og en ny uke kommer uten at jeg egentlig er forberedt på det. Hvor blir tiden av?

Jeg tenker på boka jeg skulle ha lest. Gulvene som skulle vært støvsugd. Strømmen som skulle vært lest av. Klærne som skulle vært vasket.
Er det virkelig det jeg skal bruke helgen min til? Nei, det vil jeg faktisk ikke!

Så hvordan får man tid til alt egentlig? Det er litt som å prøve å sjonglere med 5 baller, umulig! Jeg får til tre, og velger da de tre som har finest farge. Slik er det i hverdagen også, man prioriterer, og man skulle tro man prioriterte det som var viktigst, men for meg går det inntil et visst punkt. Har jeg vært ute av leiligheten en hel dag med en full timeplan er ikke støvsugeren det første som blir dratt frem.

Jeg har nå vokst på meg noe jeg liker å kalle for sofaskrekk. Setter jeg meg ned, så kommer jeg meg ikke opp, da blir jeg sittende/liggende helt til jeg finner det nødvendig å gå i dvale frem til alarmen ringer inn en ny dag. Og når vi er inne på sofaskrekk så føler jeg det er nødvendig å nevne dørstokkmila. Den dørstokkmila, den er lang, uovervinnelig. Den stoltheten som blusser opp når jeg klarer å komme meg på Sats til fordel for en TV-serie jeg ser i reprise på TVNorge for hundrede gang, den er fin den.

Så det er en angsfylt glede som fyller meg nå som jeg går inn i en ny helg, vil alt bli gjort? Og om ikke, er det vel ikke noe farligere enn det var forrige helg.. Hehe..
Utsette, utsette, utsette…

God helg godt folk!

 

Når ondskapen får et ansikt – ansvar i sosiale medier

I går kom dagen vi hadde fryktet skulle melde sin ankomst. Dagen da det siste håpet om at Sigrid Giskegjerde Schjetne fortsatt var i live ble slukket. Saken som har beveget hele Norge. Nabojenta som aldri kom hjem..

Linn Stalsberg tweetet i dag: “Sigridsaken berører. Hennes skjebne er noe vi damer lever i frykt for fra vi er småjenter, den slemme mannen. En del av det å være hunkjønn.” 

Cecilie Staude skrev på facebooksiden til Ele 3707 Sosiale Medier på BI i dag: Etter at det i går ble kjent at politiet har siktet to menn i Sigrid-saken, er samtaler om de involverte i gang i sosial medier. Det vi leser bør minne oss på det felles ansvaret jeg mener vi alle har for å bidra til skape gode kulturer i et medielandskap uten nedskrevne regler for hvordan vi skal oppføre oss.

Det er et utrolig viktig poeng hun har her. Hvordan kan vi bidra til å ta ansvar i de sosiale mediene?

Det er enda ingen dømte i saken her, kun siktede, og som politiet sier; det er fortsatt tidlig i etterforskningen. Vi bør ha i bakhodet at det sitter noen i bakgrunnen av disse siktede. Familie, venner, kanskje kjærester, og barn. Vanlig folkeskikk gjelder også på sosiale medier! Vi hadde vel tenkt oss om to ganger før vi hadde oppsøkt disse mennene og sagt disse forferdelige uttalelsene til dem? Forhåpentligvis.

Det handler om å bry seg. Slike saker som denne drar hele samfunnet inn og rører oss helt inn i hjerterota. Man gråter sammen, man føler et sinne bygge seg opp, vi bærer sorgen sammen. Og da er det veldig lett å skrive akkurat det man tenker på, uten å se et større bilde. Vi må være her for hverandre, alle sammen, og da også de berørte som står i skyggen av de siktede.

Det viktigste i denne saken er at den skyldige blir funnet og dømt, og samtidig som jeg håper den/de skyldige er de som nå er siktet i saken prøver jeg å stå for at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Og jeg stoler 100% på at politiet gjør jobben sin og alt de kan for å løse denne saken.

Til slutt vil jeg sende mine varmeste tanker til familien og alle de pårørende etter Sigrid Giskegjerde Schjetne.